Jeg hadde noen "aha sin" over det siste året og Bruce oppmuntret meg til å dele dem på denne bloggen. Jeg håper du finner dem nyttige i din aksept av Guds kjærlighet.

Jeg jobber hjemme og noen ganger det er hull mellom jobber som jeg bruker for å studere. Jeg gjør 3D-animasjon og feltet er så dyp og bred at det krever en enorm mengde av å studere. Heldigvis Jeg elsker å gjøre det, men på et tidspunkt du kan bli mettet og det er der jeg fant meg selv på denne dagen.

Jeg bestemte meg for å gå ut og få helt bort fra datamaskinen for en liten stund. Jeg ønsket å gjøre noe konkret, som klatre på noen steiner, føler solen på ansiktet mitt ... den slags ting. Så jeg gikk til den lokale reservoaret for noen fjellturer.

Å være en ukedag det var ingen andre der ute, og jeg mener ingen! Også det hadde nettopp snødd så var alt lys, skarp, og kald. Når jeg gikk der ble jeg huske hva Eckhart Tolle sa om å være i øyeblikket, og at det neste øyeblikk er ikke bedre enn dette. Så istedenfor å gå i raskt tempo jeg gikk veldig langsomt nyter knase av snøen under hver fottrinn.

Det var litt av en vind som gjorde det litt ubehagelig, så da jeg endelig fant et sted som var ute av vinden Jeg satte meg på en stor stein. Solen var lys og varm, og jeg kunne kjenne det varme synker inn i huden min som jeg lukket øynene og møtte direkte inn i den. Jeg var rolig og stille uansett så jeg tenkte hvorfor ikke ta det øyeblikket å gjøre noe meditasjon.

Litt bakgrunnshistorie: I EKIM klasse delta jeg det er en ny fyr som snakket om å høre stemmen til den Hellige Ånd. Han hadde bodd i Utah et sted og følte et behov for å flytte, men var ikke sikker på hvor han ville flytte til. Senere hørte han en stemme som sa "Pueblo". Å være ny til kurset han visste ikke om han kunne stole på det han hørte, så han spurte igjen og fikk samme svar. To ganger spurte han og fikk samme svar. Men i sitt eget sinn var han forestille dette og ikke gi den troverdighet. Endelig dagen han gjorde noe, og en stemme klar som en bjelle sa "Stol på meg, det er Pueblo".

Jeg var lykkelig for ham, men samtidig var jeg litt sjalu. Her har jeg studert denne ting for mange, mange år og rett utenfor flaggermus de "nye comer" score en hole-in-one. Det er ikke som jeg unte ham å høre den Hellige Ånds stemme, eller at jeg ikke har hørt det selv, men det hadde vært en lang, lang tid siden jeg hørte stemmen.

Så tilbake til reservoaret. Jeg satt og prøvde å meditere, anstrenge seg for å høre den Hellige Ånds stemme, og på et tidspunkt sa: "Bare gi meg noe. Ett ord, en følelse, noe! "Og det var total stillhet, ikke en eneste ting. Da jeg skjønte at jeg prøvde å tvinge hele situasjonen. Jeg var å lage en slik motstand at selv om den Hellige Ånd prøvde å si noe til meg at han trolig ikke ville være i stand til å komme gjennom. Så jeg la hele situasjonen gå og sto opp så jeg kunne begynne å gå nedover stien igjen. Men mens jeg stod jeg stoppet for bare et øyeblikk til å ta i litt mer av det fantastiske sol og disse ordene slo meg: "hold en perfekt syn av verden". Det var ingen trompet eksplosjoner eller lyden av et kor. Det var ingen herlig følelse eller fanfare av noe slag. Men jeg begynte å tenke på dem, og jo mer jeg tenkte på dem kraftigere ble de. Jeg husker jeg var og så ut på reservoaret med Pikes Peak i det fjerne og jeg hadde den kraftigste følelsen av at jeg faktisk kunne se denne verden perfekt. Og da jeg så det perfekt den tilbake til meg helt og fullkomment. Mitt sinn var så klar og hel og levende. Alt dette kommer fra Eckhart Tolle 's praksis med å gi NÅ troverdighet i motsetning til tidligere.

Dette er et bilde som er spesielt nyttig for å forstå hva Eckhart Tolle sier. Når vi først begynner å bli klar over det nå, er vi klar over en stund som starter å spre seg og bli alt det er tid. Vi begynner å slappe av i denne, å huske at, ja, vi trenger ikke å være engstelig for fremtiden fordi det ikke eksisterer. Så et skifte begynner å skje der vi begynne å ane hva Eckhart kaller Felt av nå. Dette er scenen der alle aktørene opptrer. Først er vi bare klar over skuespillerne, men som vi blir mer tilpasset til følelsen av feltet nå vi begynner å ane den subtile bakgrunn miljø der alle handler skjer. Dette er hva min store "aha" var. Til "Hold en perfekt syn of the World" alt du trenger å gjøre er å huske hva den Felt av nå føles. For å bruke Kurs terminologi, innen nå er evigheten! Det er kontinuerlig hellige Instant. Når vi kan være oppmerksom på dette i bakgrunnen vi har utvekslet ideen om tid (egoets domenet av fortid og fremtid) for evigheten (nuet-evighet). Våre Ekte Selves leve i evigheten, så når våre sinn er til stede, så gjør vi!

Her er bedrag: Egoet er overbevist om at det er noe galt med det og at det kan fikses ved å funderer over fortid og analysere den. Det er misforståelse! Det er ingenting galt med oss ​​hvis vi fokuserer på nå (evigheten). I A Course in Miracles er det et kapittel som heter The Quiet svar. Det sier den hellige øyeblikk er der dine problemer bør bringes og forlatt. Dette er også hva Song of Prayer sier i en litt annen måte. Ikke bringe problemet inn i meditasjon. Oppgi ditt spørsmål før du går inn i meditasjon og så la det hele gå som du fokuserer på det nåværende tidspunkt. Personlig har jeg ikke erfart noen umiddelbare svar, men i mine lysere øyeblikk er jeg klar over at mine problemer ikke egentlig eksisterer. Identiteten som har alle problemene er ikke den virkelige meg!

Dette er ikke å si at jeg ikke fortsetter å kjempe med bevisstløs skyldfølelse og de tingene som oppstår fra det. Men forskjellen er at egoet mener at vi er iboende feil. Den Hellige Ånd derimot, husker vår Hellighet For oss har råd at vi fortsatt er perfekt, men dekket det opp på grunn av vår frykt for Guds kjærlighet. Når vi føler "feil" hva som egentlig skjer er at en del av bevisstløs skyld har kommet inn i vår bevissthet. Egoet gjør da den feilen å dømme thusly: "Hvordan kan jeg være en del av Hellighet når jeg føler meg så sint / deprimert / skyldig / grådig / vellystig / hevngjerrig / <whatever>? Det er egoets dom og etterfølgende selv-fordømmelse av stygghet det oppfatter som synes å skille oss fra vår Kilde og det er grunnen til at vi føler så tapt. I virkeligheten Guds mening av oss ikke er endret med en mikrometer. Hva vi trenger å gjøre er å suspendere vår egen dømmekraft og husk at vi er ute av stand til å bedømme riktig. Så, som EKIM forteller oss, spør den Hellige Ånd til å dømme for oss. Ta smerten av våre self-dommer til HS og be om å se en annen virkelighet. Våre vurderinger er gjort i et sinn som mener det er atskilt fra Gud og mener også det er riktig. Hva en farlig kombinasjon! Hvordan kan noe gunstig komme ut av det? Hva vi trenger er et svar fra utenfor vår egen tenkning, og dette svaret vil gi oss fred. Det er det eneste svaret som vil frigjøre oss. Våre egne, uavhengige tanker er grunnen til at vi opplever smerte i første omgang!

En annen innsikt jeg hatt i år var om hvordan hat bruker skjønn som et verktøy:
Dom (den typen hvor vi dømmer en annens verdighet) er verktøyet vi bruker for å skille andre (og dermed oss) fra Guds kjærlighet. Det er en dødelig redskap selv om vi ikke kan realisere det. Det er i kraft, hat. All hat er selvhat om det kan være rettet mot noen andre. Tenk på hva du føler når du hater: du kutte gjenstand for hat din fra innlemmelse i Guds kjærlighet. Du dømmer en gang for alltid at formålet med hat din er helt uverdig av Guds kjærlighet. I praksis sender du denne personen (eller hva) til helvete i tankene dine. Så hvis alt hat er selvhat så er du bestemme at du alltid uverdig av Guds kjærlighet.

Husk at det er ingenting utenfor HS makt til å helbrede (hvordan kunne det være?). Vi trenger ikke å hate noen for å ta Guds kjærlighet borte fra oss fordi det ikke kan tas bort. Men vanligvis kan vi bare føle tilstedeværelsen av kjærlighet ved å ta vår smerte til HS og spør om å se en annen virkelighet enn den smertefulle vi nå ser. I mitt eget liv hva som har fungert for meg er å spørre: "Vennligst la meg til å forstå denne situasjonen på en måte som bringer meg Peace". Loven av å gjøre dette vil resultere i tilgivelse hvis vi er oppriktig. I noen tilfeller må vi jobbe mot Uvillighet vår og bare være vedvarende. (: O).

Den andre tingen å huske på er at hver gang vi er uvillige til å tilgi visse personer og situasjoner, blir de symbolene som hat kan overvinne Guds kjærlighet og dette vil svekke oss. Dette er farlig fordi Voice of Love ser ut til å vokse lenger og lenger bort fra oss. I praksis kommer vi til å tro at hat er Virkelighet og kjærlighet er en illusjon (The Laws of Chaos i EKIM). Vi samtidig bli mer redd for kjærlighet å gjøre det vanskeligere å stole på og be om hjelp.

Takk til Bruce for å starte denne bloggen hvor vi kan lære av hverandres erfaringer. Jeg håper du finner denne informasjonen nyttig i din egen læring. En av de vakreste tingene jeg har funnet er hvor mye den Hellige Ånd har omsorg for oss. Vi har hver HS totale bekymring og vennlighet. Det er ingenting vi trenger være skamfull eller flau om fordi HS vet det uansett (: O). Det er ingen problem for vanskelig å bli helbredet helt hvis vi bare bestemmer oss for å sette vår lit til ham. Dette vedtaket er virkelig den eneste som er failsafe!

Lux et pax,

Dave Van Dyke